Som del av opplegget er det obligatorisk å skrive to blogginnlegg fra praksisoppholdet i Tanzania. Her kommer mitt andre og siste innlegg, primært skrevet til de som vurderer å søke om praksisplass på ISM i årene som kommer. Først av alt vil jeg opplyse om at jeg har hatt en fantastisk fin praksis. Tanzania er et vakkert land med åpne, imøtekommende og svært hyggelige mennesker. Gir du litt av deg selv er det lett å bli kjent med nye folk, enten det er snakk om lokale typer eller kollegaer på skolen. Samtidig bør du selvsagt være klar over at du befinner deg i et annet land med andre skikker og normer. Vær bevisst på at du er i et helt annet land med en annen skolekultur. Noen ting gjøres annerledes enn i norsk skole. Dette må en bare innfinne seg med. Viktig er det også å påminne at du er på ISM først og fremst for å gjennomføre en praksisperiode som lærerstudent. Det er ikke snakk om en ferie eller en lett praksis hvor du unnslipper samme arbeidsmengde som i Norge. Det faglige nivået er høyt. Skolen er preget av en akademisk og prestasjonsfremmende kultur. Når skolen krever mye av elevene, bør elevene (og ikke minst foreldrene som betaler) tilsvarende kunne kreve mye av lærerne tilbake. Det forventes at læreren gir elevene tett oppfølging og tilbakemelding. Du bør kunne forvente å måtte bruke tid på å forberede undervisningstimer etter endt skoledag. Dette er selvsagt til din egen fordel da det er flaut å møte klassen uforberedt. Når det er sagt, er både øvingslærere og elever tålmodige, respektfulle og vennlige. Jeg oppfattet alle øvingslærere som behjelpelige og fleksible.  Som ellers i livet, får du veldig mye igjen hvis du legger ned litt arbeidsinnsats.

Rent undervisningsmessig er forholdene godt tilrettelagt med gode fasiliteter. Det kan nevnes at strømmen forsvinner med jevne mellomrom. Å ha en plan B er alltid et must dersom du har tenkt å basere undervisningen på Power Point og liknende. Å klage på strømbrudd eller været (enten det er for varmt eller for vått) har ingen hensikt. Ta det heller som en utfordring når uforutsette ting inntreffer!

Det kan kanskje fremstå lite motiverende for noen å jobbe med skolearbeid når det er så mange eksterne fristelser som safari og andre typer aktiviteter, men helgene står til fri disposisjon. Det bør nevnes at vi fikk en langhelg med fire dager fri, som da kunne benyttes til slike formål. Vi fikk tid til det meste. Enkelte skoleklasser har også utflukter og ekskursjoner til nærliggende områder i løpet av året. Dette høres fristende ut for studenter med ønske om å se og oppleve mest mulig, men igjen, vær klar over at du først og fremst er på ISM for å gjøre en jobb som lærer. Man kan ikke kreve eller forvente å være med på slike ekskursjoner. Det tar seg dårlig ut å ta ting som en selvfølge. Ta det heller som en bonus dersom du blir spurt om å bli med!

Angående byen Moshi: Det er en rolig og avslappende by med hyggelige mennesker. Det er grønt og fint, luften er ren og du ser Kilimanjaro med en skyfri bakgrunn stort sett hver eneste morgen før skolestart.

Praksis på ISM er et godt alternativ for deg som ønsker en faglig utfordring, terpe engelsken og vurderer å jobbe på en internasjonal skole enten i Norge eller utlandet i fremtiden. Samtidig får du oppleve en annen kultur og spennende mennesker fra hele verden. Med en åpen og positiv innstilling vil du mest sannsynlig få en fantastisk praksiserfaring og minner verdt å bevare for resten av livet.

Anders Mellerud, 18.03.2014.

*NB: Skrevet av Anders Mellerud*

Da er det min tur til å gi et obligatorisk bidrag til denne bloggen for praksisstudentene i Tanzania.

Først av alt ønsker jeg å påpeke min positive overraskelse over det høye faglige nivået, både blant lærere og elever. Jeg tør påstå at det faglige nivået her er høyere og bedre enn hva som er tilfellet i Norge. Kravene som stilles til studentene er også svært høye. At (de fleste) studentene virker å jobbe hardt, kan selvsagt ha noe å gjøre med at det koster en relativt meget høy årlig sum for å studere ved ISM, slik flere av studentene antakelig opplever et langt større press til å levere og prestere enn den gjennomsnittlige norske elev/student. Jeg opplever også at det ikke bare stilles strengere krav til studentene her, men også til lærerne som gir omfattende, reflekterende og gode tilbakemeldinger på alt av lekser, fremføringer, oppgaver og prøver. Gode prestasjoner fremtrekkes og roses i plenum. Det er en sterk konkurransementalitet på ISM, primært rent faglig, men også i form av sport og andre aktiviteter. Hver helg er det konkurranser, enten det er i svømming eller basketball.

Jeg underviser historie i to klasser og samfunnsgeografi i én. I historieklassene har det så langt vært fokus på League of Nations i den ene, og Ghanas uavhengighetskamp i den andre. Undervisningsopplegget på IB-skoler er at man gjerne fokuserer på enkeltcaser, brukt som eksempler på et større fenomen eller konsept, slik Ghana eksempelvis brukes som case for å lære om afrikansk avkolonisering og uavhengighet. Denne ene casen jobber man da intensivt med i over to uker, slik man virkelig jobber med fagstoffet i dybden. Personlig foretrekker jeg denne arbeidsmåten, da man unngår korte, overfladiske og forenklede gjennomganger av svært komplekse samfunnsfenomen som man forstår bedre etter grundig studering over tid. Dette stiller selvsagt også harde krav til lærerne som nødvendigvis må kunne fagstoffet i dybden. Ingen snarveier, med andre ord.

Da jeg har spesialkompetanse på folkemordet i Rwanda, har jeg blitt bedt av min øvingslærer å lage et to ukers opplegg om folkemordet – som da også er på dette skoleårets undervisningsplan i forbindelse med tjueårsmarkeringen i april 2014. Jeg synes det er befriende og svært motiverende å kunne undervise i to uker om et tema jeg føler at jeg virkelig behersker. Jeg er også blitt bedt om å arrangere et seminar om folkemordet på søsterskolen i Arusha. Jeg takker for tillitten og skal gjøre mitt beste. Hovedutfordringen, slik jeg ser det, er at noen av elevene kommer fra eller har familiære tilknytninger til Rwanda.  Det er et svært sensitivt tema for noen av elevene. Dette innebærer etiske problemstillinger som må vurderes nøye på forhånd. Særlig gjelder dette bruk av film og bilder av scener og motiver som kan fremkalle ubehagelige reaksjoner og følelser hos noen.

I geografien underviser jeg heldigvis for det meste i emner som er nært tilknyttet min hovedutdanning som samfunnsgeograf. Men det har også krevd sitt av arbeid da jeg har vært nødt å lage en egen undervisningsplan med alle emner, lekser og prøver – time for time, alt i henhold til IB-modellens svært spesifikke krav. Selv om jeg kun underviser én klasse i geografi, er studentene inndelt i standard level og higher level, som innebærer at to forskjellige opplegg med helt forskjellige temaer må forberedes. På den andre siden er det nyttig å lage en slik plan for å holde oversikten over praksisperioden. Lettere er det også når man innehar relevant faglig kompetanse, hvis faglig selvtillitt bidrar til å skape trygghet i undervisningssituasjoner.

En ikke-faglig utfordring kan være klimaet, særlig etter lunsj da solen steker som verst. Jeg har observert at både lærere og elever er trøtte og slitne de siste skoletimene. Det kan være utfordrende å engasjere en gjeng varme studenter i 30 grader pluss i undervisningstimer som på det meste varer i én time og tjue minutter uten pause. I disse timene bruker jeg ofte å ta undervisningen ut av klasserommet, og heller bruke skolens utearealer i skyggen for å få et sunt (og kaldere) miljøskifte.

En interessant opplevelse var å dra på ekskursjon med noen av skolens yngre elever i nærheten av Lake Manyara, med tema om hvordan de første menneskene kunne overleve i dette området. Det var i Rift Valley at de første menneskeartene oppstod og utviklet seg. Ikke langt fra Manyara ligger Olduvai Gorge, der noen av de eldste funn av tidlige menneskearter er gjort – både av Homo Habilis, Homo Erectus og det moderne nåtidsmennesket, vår egen art Homo Sapiens. Det var en spesiell følelse å vandre i dette landskapet sammen med masaier og kveget deres, tett inntil selve nasjonalparken i Manyara og all dens ville dyr. Klassen ble delt i grupper som skulle klare å lage skjulested beskyttende mot både regn og vind, hente vann og temme ild uten hjelp av moderne hjelpemidler og teknologi. Vi fikk alle en ordentlig demonstrasjon av masaier som viste hvordan ild kan fremkalles uten lighter og fyrstikker.  Ingen av elevgruppene klarte å gjenskape metoden. Det kreves teknikk og tålmodighet. Først kuttes et lite hull i et tørt tremateriale, hvorpå litt tørt støv og gress plasseres i hullet mens en liten kvist presses ned og hurtig roteres til det begynner å ryke. Deretter legges det rykende støvet og gresset inni en tørr kubæsj, som forsiktig blåses på til flammene omsider kommer til verden. Fascinerende. Interessant var det også å se en kalv bli født – og ikke minst hvordan masaiene så ut til å tungekysse det nyfødte avkommet. Om det har en reell funksjon, eller om det kun var et ritual, vet jeg ikke.

Ekskursjonen må ha vært svært nyttig for elvene på mange områder. For det første fikk de lære om temaet på en svært autentisk måte i naturlige omgivelser, samt at de fikk utvikle sine selvstendige og kreative evner – og samtidig erfare at samarbeid ikke alltid er like enkelt.

Alt i alt er jeg storfornøyd med oppholdet så langt og takker for muligheten til å få oppleve hvordan det er å undervise på en internasjonal skole i Afrika. Oppholdet så langt har gitt mersmak. Jeg kan absolutt se for meg at jeg kan komme til å jobbe på en internasjonal skole på dette kontinentet i nær fremtid. Til slutt vil jeg takke skolen, og særlig øvingslærerne, som har tatt oss i mot på en vennlig måte.

Anders Mellerud, 09.02.14

Uke 2 - rutiner forplanter seg?

Enda en uke er tilbakelagt i dette kontrastfylte landet. Har vi kommet inn i rutinene? Både ja og nei. Plutselig går strømmen og man kjenner man blir svett i håndflatene. Når man har brukt en uke på å forberede en perfekt power point er det en strek i regningen når man plutselig står der uten en plan B. Heldigvis kom strømmen tilbake før det bar mot avgrunnen. For min del har uken vært et eventyr uten sidestykke. Jeg var så heldig å bli invitert med på en utflukt til vestsiden av Kilimanjaro for å studere været sammen med det som tilsvarer 6.-7. klasse i Norge. Det var virkelig noe jeg trengte, for jeg underviser om klima og været, til tross for min statsvitenskapelige bakgrunn. Et par ekstra dager med forståelse av været i Afrika var gull verdt. Jeg reiste sammen med to andre lærere og alle barna i en buss som var bygd som en tanks. Det trengtes for veiene vi kjørte på var mildt sagt veldig lite behagelige og fylt med huller og uten asfalt. Sjarm hadde veien nok av og de fantastiske menneskene på landsbygda i dette landet vinket og smilte når bussen kjørte forbi.

I to netter og tre dager teltet vi på en gård som ble drevet av en "boer" (nederlandsk bonde) som nettopp hadde vært med på "Jakten på kjærligheten" i Nederland. Han kan best beskrives som en vennlig kjempe og viste oss rundt på den enorme gården og fortalte om klima og hva han dyrket. Resten av tiden ble brukt til å leke med barna og lære dem om hvordan de skulle observere været. En utrolig flott tur, med veldig snille barn og fantastisk utsikt gjorde dette uforglemmelig. På den ene siden fikk jeg se solen stå opp over Kilimanjaro, og på den andre siden fikk jeg se den gå ned over Mount Neru.

Selvsagt ganske sliten var jeg torsdag tilbake på skolen og klar for å undervise om klima og vær. Dette er nokså uvant da jeg i utgangspunktet ikke har peiling på noen av delene. Heldigvis har jeg fått en god innføring fra øvingslæreren som har vist stor forståelse for at det kan være litt vanskelig. Likevel hadde jeg forberedt timen godt i over en uke i forveien og har lest enorme mengder om klima og vær siden jeg kom til Tanzania så timen gikk over all forventning og selvtilliten steg betraktelig med tilbakemeldingen. Jeg fulgte oppskriften som fungerte godt ved første praksis på hvordan jeg tilrettela timene og det fungerte like bra som hjemme i Norge. Det er ikke noen stor forskjell mellom å undervise elevene her og hjemme i Norge. Det som overasket meg litt var at mange av dem holder et høyere faglig nivå enn hjemme i Norge. Jeg ble ihvertfall overasket over evnen til refleksjon og forståelse som det legges mye vekt på i IB-systemet.

Alle som er ute i praksis setter enormt stor pris på fredagen. "Bada ya kazi" heter det på swahili og det betyr "etter jobb". Når man puster lettet og utslitt ut etter en lang uke smaker det Tanzanianske(?) ølet bedre enn noe annet sted i verden. Det føles ihvertfall slik. For en uke det har vært. Men det blir liten tid til å hvile. Lørdag er safari-dag og søndag er det tilbake på skolen for å forberede mandagen. Men med litt mindre nerver gjør jeg meg klar for neste uke hvor elevene mine skal få en dyp innføring i historien til malaria, hvordan man forebygger og behandler, hvorfor det fortsatt ikke finnes vaksine og masse mer om hvordan man måler været. Da må det leses!

Første uka i Moshi

Habari!

Første uka ved International School Moshi (ISM) er vel overstått. Det virker som om vi har vært her i en evighet samtidig som tida har flydd av gårde. Det er mye å sette seg inn i når man skal debutere på en IB-skole på andre sida av jorda.

For det første starter dagen tidlig. Vi står opp med sola klokka 06.00 og legger oss når klokka nærmer seg 22.00. Første undervisningstime starter 07.35 og vi er som regel ferdig rundt 14.30-15. Timene varer enten i 40 minutter, 60 minutter eller 80 minutter. For det andre er gruppene mye mindre enn hjemme. Jeg skal undervise tre forskjellige grupper hvorav den ene består av syv elever, den andre ni og den tredje fjorten. Likevel er det vanskelig å lære seg navnene til elevene. Jeg tror hovedgrunnen til det er at de fleste har navn jeg aldri har hørt før, så jeg har sikkert hørt flere nye navn denne uka enn jeg har hørt de siste 25 årene. Dette gjenspeiler selvsagt det flerkulturelle miljøet vi befinner oss i. På ISM er det nemlig elever og ansatte fra hvert eneste kontinent. De fleste kommer fra Tanzania, men det er også mange fra Holland, Tyskland, USA, Australia osv. Dette fører til mange interessante diskusjoner, særlig i den ene gruppa hvor jeg skal undervise i language and the media og fokusere på stereotyper, tabuord, rasisme, hvordan kjønn blir fremstilt osv.

Den første uka har jeg bare observert og planlagt de neste ukene. Jeg skal undervise English Language B på nivå M4 og M5. I Norge tilsvarer dette 10. klasse og VG1, men elevenes alder varier fra 15-21. Language B er engelsk for dem som har et annet morsmål. Her står jeg relativt fritt til å velge hva jeg ønsker å undervise i. De neste ukene skal vi derfor bruke på å lære mer om hvordan man kan bruke skrift og bilde til å overbevise. Hovedmålet med dette temaet er at elevene skal lage en attraktiv turistbrosjyre (så får jeg brukt masteroppgaven min til noe). Jeg skal også undervise English Language A på nivå D1, som tilsvarer VG2. Her stilles det mye strengere krav til læreren, og jeg har lite frihet når det gjelder tema (det er denne gruppa jeg skal undervise om language and the media). Dette er en flink gruppe med sterke meninger, så det blir noen spennende uker.

Ellers er vi blitt tatt godt i mot av kolleger og de innfødte. Den første uka bodde vi på et hotell som heter Mama Clementine Foundation. Dette hotellet er egentlig en skole for jenter, og det er elevene ved skolen som driver hotellet. De lager maten, vasker rommene, syr gardinene osv. Dette var et hyggelig sted, men litt langt fra kampus. På fredag flyttet Henrik og Anders til et gjestehus bare noen få hundre meter unna, mens jeg flyttet inn til ei amerikansk jente som jobber frivillig på ISM og som bor på kampus. Det er meget praktisk.

Forrige helg ble brukt til å følge spor og løpe rundt i den afrikanse bushen på et såkalt hash. I går var vi og badet i Lake Chala, en innsjø som opprinnelig var et vulkansk krater. Det var deilig og avkjølende, 30 grader i vannet. Vi så dessverre ingen krokodiller, bavianer eller elefanter, men håper på bedre lykke neste helg.

Det gjør ingenting å stå opp tidlig når man har denne utsikten på vei til jobb hver morgen, Kilimanjaro.

Siren