Uke 2 - rutiner forplanter seg?

Enda en uke er tilbakelagt i dette kontrastfylte landet. Har vi kommet inn i rutinene? Både ja og nei. Plutselig går strømmen og man kjenner man blir svett i håndflatene. Når man har brukt en uke på å forberede en perfekt power point er det en strek i regningen når man plutselig står der uten en plan B. Heldigvis kom strømmen tilbake før det bar mot avgrunnen. For min del har uken vært et eventyr uten sidestykke. Jeg var så heldig å bli invitert med på en utflukt til vestsiden av Kilimanjaro for å studere været sammen med det som tilsvarer 6.-7. klasse i Norge. Det var virkelig noe jeg trengte, for jeg underviser om klima og været, til tross for min statsvitenskapelige bakgrunn. Et par ekstra dager med forståelse av været i Afrika var gull verdt. Jeg reiste sammen med to andre lærere og alle barna i en buss som var bygd som en tanks. Det trengtes for veiene vi kjørte på var mildt sagt veldig lite behagelige og fylt med huller og uten asfalt. Sjarm hadde veien nok av og de fantastiske menneskene på landsbygda i dette landet vinket og smilte når bussen kjørte forbi.

I to netter og tre dager teltet vi på en gård som ble drevet av en "boer" (nederlandsk bonde) som nettopp hadde vært med på "Jakten på kjærligheten" i Nederland. Han kan best beskrives som en vennlig kjempe og viste oss rundt på den enorme gården og fortalte om klima og hva han dyrket. Resten av tiden ble brukt til å leke med barna og lære dem om hvordan de skulle observere været. En utrolig flott tur, med veldig snille barn og fantastisk utsikt gjorde dette uforglemmelig. På den ene siden fikk jeg se solen stå opp over Kilimanjaro, og på den andre siden fikk jeg se den gå ned over Mount Neru.

Selvsagt ganske sliten var jeg torsdag tilbake på skolen og klar for å undervise om klima og vær. Dette er nokså uvant da jeg i utgangspunktet ikke har peiling på noen av delene. Heldigvis har jeg fått en god innføring fra øvingslæreren som har vist stor forståelse for at det kan være litt vanskelig. Likevel hadde jeg forberedt timen godt i over en uke i forveien og har lest enorme mengder om klima og vær siden jeg kom til Tanzania så timen gikk over all forventning og selvtilliten steg betraktelig med tilbakemeldingen. Jeg fulgte oppskriften som fungerte godt ved første praksis på hvordan jeg tilrettela timene og det fungerte like bra som hjemme i Norge. Det er ikke noen stor forskjell mellom å undervise elevene her og hjemme i Norge. Det som overasket meg litt var at mange av dem holder et høyere faglig nivå enn hjemme i Norge. Jeg ble ihvertfall overasket over evnen til refleksjon og forståelse som det legges mye vekt på i IB-systemet.

Alle som er ute i praksis setter enormt stor pris på fredagen. "Bada ya kazi" heter det på swahili og det betyr "etter jobb". Når man puster lettet og utslitt ut etter en lang uke smaker det Tanzanianske(?) ølet bedre enn noe annet sted i verden. Det føles ihvertfall slik. For en uke det har vært. Men det blir liten tid til å hvile. Lørdag er safari-dag og søndag er det tilbake på skolen for å forberede mandagen. Men med litt mindre nerver gjør jeg meg klar for neste uke hvor elevene mine skal få en dyp innføring i historien til malaria, hvordan man forebygger og behandler, hvorfor det fortsatt ikke finnes vaksine og masse mer om hvordan man måler været. Da må det leses!